Follafoss Idrettslag stiftet 1920

Follafoss IL

              Follafoss idrettslag ble stiftet den 22. august 1920 og fikk fra starten av 32 medlemmer. Laget ble tilsluttet Nord-Trøndelag Distriktslag for Idrett, men i medlemsmøte 26. august 1925, ble det enstemmig besluttet å melde Follafoss il inn i Arbeidernes Idrettsforbund. Medlemstallet var nå blitt 60. Follafoss il var medlem av dette forbund helt til sammenslåingen av Norges Landsforbund og Arbeidernes Idrettsforbund i 1945 til Norges Idrettsforbund. I 1929 resulterte imidlertid splittelsen i Arbeidernes Idrettsforbund også i at Follafoss il ble delt, og Arbeidernes Sportsklubb ble stiftet. Follafoss hadde dermed to idrettslag med ulik politisk ståsted fram til 1933 da sportsklubben ble sammenslått med Follafoss il. Den interne strid var over.

Idretten før krigen

              Follafoss il med sin første formann, Harald Myrvold, startet opp med fotball. Allerede høsten 1920 spilte laget sin første fotballkamp mot et båtlag og spilte privatkamper hvert år fram til 1927 da Follafoss il kom med i kretskampene i Trøndelag Arbeideridrettskrets. Laget ble kretsmester i klasse B i 1939 og skulle spille opprykkskamp til klasse A. Denne kampen ble det ikke noe av. Så kom krigen og all idrettslig aktivitet ble boikottet.

              Follafoss il ble imidlertid i begynnelsen mer kjent for skiidretten. Flere løpere oppnådde svært gode resultat både på fylkesplan og på landsplan. Ved A.I.F,s hovedlandsrenn i Trondheim i 1926 ble Arne Lindstrøm nr 2 på 30 km og nr 1 på 17 km. Harald Vestrum ble nr 1 i kombinert.  Ved Vinterspartakiaden i Oslo i 1928 med internasjonal deltakelse, ble Olaf Lindstrøm nr 4 på 30 km og nr 4 i kombinert. Samme vinter ble Olaf Lindstrøm nr 2 på 30 km i hovedlandsrennet på Løkken. Flere gode prestasjoner ble senere oppnådd av løpere fra Follafoss.

              Svømmesporten var også populær, og på 30-tallet satte medlemmer kretsrekord både på 100m bryst og 200m bryst. Midt på 30-tallet satte også mange idrettsmenn fra Follafoss il kretsrekorder i friidrett, på 60m, lengde med og uten tilløp, diskos, 4x100m stafett og fem-kamp. Laget drev også med skyting, atletikk, sykling og kvinneidrett med friidrett, gymnastikk og svømming.

Anlegg

              Den 31. august 1927 ble lagets første idrettsplass offisielt åpnet med et idrettstevne med fotball og friidrett. Innbudt var "Varden" fra Oslo, "Ørn" og A.I.L fra Trondheim. Dette beskrives som det mest vellykkede stevne i Follafoss. Den 13. oktober 1929 ble eget klubbhus ved idrettsplassen tatt i bruk. Nå kunne laget arrangere større idrettsarrangement. Det tradisjonelle Pinsestevnet ble arrangert i mange år med innbudte lag fra Trondheim, Bratt il og Vestbyen idrettslag. Follafoss il vant oppsatt statuett 3 ganger.

 Idretten etter krigen

              Rett etter krigen begynte Follafoss il å planlegge ny idrettsplass. Etter mange år med forhandlinger om grunn, ble endelig den nye grusbanen på Flata tatt i bruk til fotball og friidrett i 1954. Laget spilte både kretskamper og privatkamper, men så inntraff en dødperiode fram til 1969. Derfra ble laget aktiv i divisjonssystemet. Banen ble i 1974 renovert til gressbane, en av de beste baner i distriktet. Fra 1984 til 1988 hadde laget sin storhetsperiode på fotballbanen med opprykk fra 6. divisjon til datidens 4. divisjon to ganger. Så kom en periode med Verran fotball og nå et samarbeid mellom Malm il og Follafoss il om et 5. divisjons lag etter å ha vært i 6. div i flere år.

              I friidrett hadde Follafoss il løpere som deltok lokalt og i kretskamper. Men friidretten lå så nede i mange år inntil noen jenter begynte å oppnå svært gode resultater sist på 1900-tallet og fra 2006 til 2010. De hadde årsbesteresultat i fylket på flere øvelser som 100m, 200m, 800m 1500m og lengde. I 2012 ble banen renovert og det ble anlagt 110m løpebane med tartan uten at noen har benyttet den flittig.

              Follafoss il har i alle år prøvd å legge til rette for vinteridrett. Fra 1950 og fram til 1980 arbeidet mange med å skaffe tilfredsstillende skibakker. Flere skibakker var kortvarig i bruk. Tidlig 50-tall var Bjønnabakken den største det ble holdt hopprenn i. De lengste hopp, over 40 m, ble gjort i den største bakken ved gamle idrettsplass på siste halvdel av 60-tallet.  1974 var ny startbru ferdig, men det ble knapt hoppet i bakken etter dette. I dag er bakken gjengrodd og startbru revet.

              Follafoss il fikk sin første lysløype ferdig i 1967. Senere har laget flyttet løypa opp til Seterbakken og bygget ut anlegget med skihytte, tidtakerbod, tråkkemaskingarasje og skileikbakke. I perioden fra sist på 60-tallet har også klubben tidvis hatt jente og gutteløpere som har hevdet seg godt i juniorklassene både på fylkesplan og på landsplan, og Ole Jørgen Rødøy vant 14-års klassen i Hovedlandsrennet i 1967. På nitti-tallet ble Svein Arild Leirvik et år nr 2 i Norges-cup langrenn. I samme 10-år vant løpere fra Follafoss il flere KM-titler.

              Laget har også vært en aktiv medarrangør av Holdenrennet fra 1940 og fram til i dag og arrangert kretsrennet Follafossrennet de siste år.

              Laget har god økonomi og har i overkant av 300 medlemmer.